Perma
- kjøkkenhager for styrket matsikkerhet

Matmangel er et utbredt problem på landsbygda i Etiopia. Perma-kjøkkenhager som spiller på lag med naturen kan bidra til å bedre ernæring og matsikkerhet blant kvinner og barn som er aller mest utsatt for underernæring. Målet er også at familiene skal kunne produsere et overskudd av mat som kan selges på markedet og på den måten øke inntekten sin, slik at de kan betale blant annet barnas skolepenger.

Permakultur kan være en nyttig tilnærming til å dyrke mat i kjøkkenhager på en bærekraftig måte. Ved å følge prinsippene innenfor permakultur kan man skape et økosystem som fungerer i harmoni med naturen, bruke lokalt tilgjengelige plantesorter og ressurser, og dermed redusere behovet for kjemiske sprøytemidler og gjødsel. Eksempler på teknikker innenfor permakultur som kan brukes i kjøkkenhager inkluderer å dyrke flere typer avlinger som styrker hverandre i samme bed, bruke kompostering og andre metoder for å bygge opp næringsrik jord, og å bruke naturlige insektmidler og nyttedyr som for eksempel marihøner til å bekjempe skadedyr. Gjennom bruk av permakultur i kjøkkenhagen kan man skape en mer selvforsynt og bærekraftig matproduksjon hjemme.

Melesu Moges (35) er alenemor til en gutt og en jente og bor i landsbyen Zarota. Tidligere levde hun og barna av ved som hun solgte på markedet og slet med å få endene til å møtes. Stort sett var de avhengige av matstøtte fra myndighetene, men dette var ikke nok for å dekke familiens daglige matbehov. Derfor tok Melesu flere ekstra jobber for å tjene litt ekstra og kjøpe mat.

I november 2017 fikk Melesu delta i et liknende prosjekt som dette og etablerte en egen kjøkkenhage utenfor huset sitt. Der plantet hun grønnsaker som tomat, løk, hvitløk, kål, grønnkål og flerårlige avlinger som Gesho, Mango og Tenadam. Etter seks måneder begynte hun å selge overskuddet fra hagen og tjente mer penger. Nå har hun 38 frukttrær, ulike typer grønnsaker og hun selger også hop-bladene, som brukes til å lage en lokal drikk som heter Tela.

Etter at hun begynte å gå i pluss har Melesu blitt med i en spare og lånegruppe. Der får hun støtte av andre kvinner til å spare og har fått muligheten til å ta opp lån til å investere i bomull. Med bomullen produserer hun nå tradisjonelle plagg kalt Netela som hun selger og bruker til å investere videre på gården sin. Lånet er tilbakebetalt og Melesus motivasjon til å fortsette å investere er på topp.